Hvorfor bruke kjemiske og syntetiske medisiner når vi kan bruke urter?

Vi menneskene har vært avhengige av å bruke urter i mange århundrer. Urtene spilte en stor rolle for kostholdet vårt. Vi brukte de også i kosmetikk og som viktige medisiner. Etter hvert for bare noen få tiår siden begynte vi å lage syntetiske og kjemisk fremstilte produkter. Vi erstattet urtene med disse nye oppfinnelsene som vi trodde var en mye bedre erstatning. De var jo mye billigere å fremstille også, trodde vi. Vi glemte helt bort urtene i en lang periode, men nå har endelig interessen kommet tilbake og vi har begynt å stille spørsmål ved disse «nye» produktene, om de virkelig er bra for oss? Hvorfor kaller vi det «Alternativ Medisin» når det er den ORIGINALE medisinen vi har brukt i tusenvis av år? Kjemisk fremstilte produkter ble jo oppfunnet for bare maks 100 år siden! Urter er hverken dyrt eller vanskelig å fremstille og de er absolutt ikke så farlige som det vi har erstattet de med.Her vil jeg skrive litt om egne erfaringer om bruken av urter og jeg deler også oppskriftene på en del av det jeg lager med deg, og håper det kan inspirere deg til å lage dine egne produkter.

Interessen for urter og det alternative begynte for fullt, da min sønn i en alder av halvannet år fikk psoriasis på neglene sine og i hodebunnen. På ett og et halvt år hadde sønnen min vært igjennom 13 antibiotikakurer. Han hadde halsbetennelser, ørebetennelser og urinveisinfeksjoner og legen bestemte, at han måtte bruke antibiotika for å bli kvitt sykdommene. Man tør jo ikke gjøre noe annet, enn det legene sier man skal gjøre. Og når feberen er så høy, så har man ikke noe annet valg.
Jeg vet ikke hva som gjorde at negler, hodebunn og andre steder på huden fikk psoriasislignende utslett, men jeg har en mistanke om at det kan være overforbruk av antibiotika. Hvem vet? Når det eneste tilbudet legene på Rikshospitalet kunne gi sønnen min, for å bli kvitt hudlidelsene, var kortison-salver og etter hvert gull-sprøyte (når han ble 10 år), bestemte jeg meg for å begynne for fullt med urter, både i maten og selvlagde forebyggende medisiner, såper, kremer og diverse andre hud-produkter. Når gutten klaget over vondt i øret, dryppet jeg en blanding av tistel- og lavendel-olje inn i øregangen og lot han ligge på siden en liten stund. Jeg brukte også ørelys på han. Dette måtte jeg gjøre når han hadde sovnet, for det var ikke noe han var interessert i å la meg gjøre. Det vonde forsvant og etter hvert ble han også feberfri. Og når han fikk vondt i halsen gav jeg han aronia- og svarthyll-saft blandet med noen få svenskedråper. Når han klaget over at det gjorde vondt når han tisset, fikk han tranebærsaft og feberen ble også da borte etter en kort stund, og da er det snakk om timer. Etter den siste antibiotikakuren han fikk da han var halvannet år, har han ikke brukt antibiotika, og i dag er han 18 år. Psoriasisen har han gradvis blitt kvitt. Så jeg mener at det er urtene som har forhindret han i å bli så syk, at han skulle trenge antibiotika. Det skader ikke å prøve urter, om feberen ikke har rukket å bli så høy, men om feberen stiger raskt og varer over 3 dager, bør man komme seg til lege. Antibiotika, kirurgi og sterke medisiner er livreddere.

Jeg er oppvokst med å sanke inn urter for å bruke de til te og mat.  Jeg hadde en gammel nabo som hadde en bok som ble kaldt SVARTEBOKA. 

Det sies at Svarteboka er en del av bibelen som ble fjernet. Dette skal ha vært 6. og 7. mosebok. I denne Svarteboka var det mange flotte oppskrifter på hvordan man kunne holde seg frisk med bruk av urter og også formularer til diverse svartekunster. Jeg lærte tidlig at ringblomst, lavendel og kamille var viktige urter og kunne brukes i de fleste teer. Både for å holde seg frisk og for å kunne sove ekstra godt. Løvetann og brennesle ble også ofte nevnt som svært viktige. Brenneslesuppe har jeg vel spist fra jeg var bitteliten.


Det er viktig å bevege seg daglig fordi:

Det er ikke bare hardtrening som gir resultater. Det å gå en tur gir også resultater.

1. Risikoen for å dø kan reduseres.
2. Det er lettere å holde seg slank.
3. Du kan bli smartere.
4. Du kan forebygge helsa di.
5. Sjansen for at du skader deg reduseres.

Om du tar med deg telefonen din på tur, så kan du prøve å finne noen interessante motiver. Det er lettere å gå tur om du prøver å se etter noe du liker å ta bilder av. Det er ikke sikkert du finner noe hver eneste gang, men du får jo gått litt mens du leter. Jeg pleier å ta en tur før solnedgang og da er det ikke alltid det er en flott en, men det hender ganske ofte at jeg er heldig. Her er et par av mine tur-bilder.

Oppskrift på brenneslesuppe

Du trenger dette til 2 porsjoner:

6 dl brennesle

4 dl vann

1 stor løk

2 dl hvitvin

1 ss buljong

2 dl kremfløte

2 egg

2 ss olivenolje

50 gram parmesan

Salt og pepper tilsettes etter eget ønske

Gjør slik:

Bruk hansker og plukk brennesleskudd. Skyll den godt i rennende vann og kok den i ca 5 min. Bruk så stavmikser til alt er en glatt røre. Hell i olivenolje og sett til side. Finhakk løken og stek den litt i olje. Hell så på hvitvinen og la det koke inn til halvparten. Ha så i buljongen og kremfløten og la det småkoke i et par tre minutter. Smak til med salt og pepper og server med raspet parmesan og kokt egg.

Bjørkesaft

Slik tapper du saften: Du trenger bor, plastslange eller sugerør og beholder, og evt. tappeplugg hvis du skal tappe mye, (jeg har bare brukt et helt vanlig sugerør med bøy) samt plugg til å tette hullet etterpå. Finn et bjørketre der stammen ikke er for tykk, se etter et tre med stamme på ca 20 cm i diameter. For å tappe, spikrer og så borer du et hull i bjørkestammen ca 70cm over bakken. Bruk et bor med samme diameter som plastslangen, sugerøret eller tappepluggen. Du skal bore maks 5-6 cm inn i treet, skrått oppover. Tyngdevekten hjelper til å få saften ut. De ytterste cm av treet består av levende ytterved, der saften føres opp til kronen gjennom ledningsvevet. Det er disse som inneholder saften vi tapper. Rengjør hullet med litt vann. Har du tappeplugg, bankes denne lett inn i stammen. Slangen festes til pluggen og beholderen (flaske eller bøtte).

Enkelt verktøy til tappingen:

Oppskrift på bjerkesirup:

For å lage 0,5 dl sirup trenger du ca 2,5 liter sevje, noen ganger litt mer. Det kommer an på hvor mye sukker sevja inneholder. Kok det gjerne utendørs, da det lukter litt mye "natur". Det tar litt lang tid, men når det nærmer seg slutten går det veldig fort. Pass på så det ikke koker tørt. Bytt gjerne også til litt mindre kjele. Sirupen blir tykkere når den blir avkjølt.

Vi mediterer for å:

1. Bedre konsentrasjonen
2. Redusere stress
3. Styrke immunforsvaret
4. Bli kreativ
5. Senke blodtrykket
6. Løsne spenninger i kroppen
7. Få kontroll over tankene
8. Bremse aldringsprosessen
9. Få mer energi
10. Sette personlige problemer i perspektiv
11. Få bedre søvn

Nesten hver dag sitter jeg under dette flotte grantreet og mediterer. Når jeg setter meg ned på krakken under treet ser jeg ut mot vannet. Hver gang passer jeg på at jeg hverken er mett eller sulten, slik at det er lett å fokusere.

Bena er godt plantet i bakken og blikket er vendt fremover og ut mot vannet. Stoppeklokken er satt på 20 minutter og fokuset er vendt innover mot pusten. Jeg tar dype rolige åndedrag.

De første gangene jeg mediterte kom det opp mange tanker. Disse lot jeg bare passere uten å feste meg ved dem.

For å flytte bevisstheten fortsetter jeg å fokusere på pusten samtidig som mitt indre lager lyden "oohmmmm" hver gang jeg puster ut.

Det er utrolig deilig å sitte under dette treet å tømme tankene...

Aromaterapi

På et kurs i aromaterapi lærte jeg om bruken av eteriske oljer og det å lage diverse kremer til huden. Med all lærdommen fra mamma og pappa og min gamle nabo, har jeg nå kommet frem til at naturen faktisk kan hjelpe oss med det meste. Det er jo faktisk den originale medisinen vår, som vi har brukt i tusenvis av år! Jeg har også hatt god hjelp fra boka til Maria Treben: Helse fra Guds Apotek. Jeg har bare fornyet oppskriftene hennes litt. Der det står jeg skal bruke smult, bruker jeg for eksempel shea-smør. Dette for man kjøpt på Sunvita AS.

Det er mange som har kontaktet meg og spurt om jeg kan anbefale teer, urter og kremer til både det ene og det andre. Dette sikkert fordi de ser jeg har en nettbutikk, hvor jeg selger noen få urte-produkter. Når de forteller meg hva slags problemer de har, får jeg som oftest opp hvilke urter de trenger. Dette er nok det som heter kanalisering. Jeg vet det høres rart ut, men slik er det nok. Det er ikke alt som kan forklares med vitenskapen. Det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi er klar over.

Svenskedråper

Svenskdråper ble gjort populære som et styrkemiddel og universallegemiddel i Tyskland og Østerrike gjennom boken Helse fra Guds apotek av Maria Treben (1907-1991). Maria Treben mente svenskdråpene var et godt middel for å holde influensaen unna, smerter og diverse sykdommer. I tidlige utgaver av boka hennes ble de også påstått å hjelpe mot kreft. Selv om Maria Treben i sin bok går litt langt når det gjelder bruksområder for svenskdråpene, får hun frem viktigheten av å bruke urteblandinger med bitterstoffer. 

 Kjøp urtene her: http://www.epla.no/handlaget/produkter/795917/

Oppskrift på en god urte-hånd-krem:

4 ss ringblomstuttrekk i vann

2-3 ts bivoks

1 ts sheasmør (helst uraffinert)

1 ts mf fett (til vann-fasen)

1 ts ve fett (til fett-fasen)

1 ts glyserol

1 ts honning

1 ss olivenolje (jomfruolje)

1 knivspiss titandioksid eller melkepulver (for hvitfarge)

6 dråper selvvalgte eteriske oljer

6 dråper grapefruktkjerne-ekstrakt (som konserveringsmiddel)

1.       Bivoks, shea-smør og ve-fett, smeltes i vannbad. Varm så opp glyserol og olivenolje og pisk det gradvis inn i voksblandingen til den er kremaktig. Ta kjelen så av varmen.

2.      Varm opp ringblomstuttrekket, honningen og løs opp mf-fettet og ha dette i kremen, dråpe for dråpe, mens du pisker hele tiden. Fortsett å røre til blandingen tykner og avkjøles. Når den er avkjølt røres de eteriske oljene inn.

Denne kremen er utrolig god! Fin for de med problemhud. Har jo selv psoriasis og eksem (som bryter frem om jeg bruker for mye salt i maten), og denne har hjulpet meg.

Oppskrift på ringblomst-salve

3 dl friske ringblomster
3,5 dl olivenolje (jomfruolje)
0,5 dl kokossmør (cococa extra Virgin er best)
0,5 dl bivoks (helst rett etter honningen er slynget, bare fint med rester av honning og propolis i)
0.5 dl shea-smør (gult uraffinert)

Hvis du vil ha en gul ringblomst-salve bruker du bare kronbladene på blomsten (du kan bruke hele planta, hvis fargen ikke har noe å si)
Legg blomstene i olje og la det stå i ca 4 uker på en lys og varm plass. Så siler du det i en mel-sikt over i en bolle. Smelt bivoks, kokossmør og shea-smør på svak varme sammen med olja i vannbad.

Dette er bivoks rett etter honningen er slynget

Lurt å kjøpe seg en urte-tørke 

Te av bjerkeblader

Te av bjørkeblader er et bra urin- og svettedrivende middel. Virkningen er lang og bjørk har ingen irriterende virkning på nyrene, slik det er med for eksempel einerbær. Den kraftige urindrivende virkningen kan bidra til å drive ut nyre-stein og bjerkete kan også ta knekken på skadelige bakterier i nyrene og urinveiene.

Plukk bjerkeblader om våren

 

Tørk bjerkeblader på 35 grader i et par tre timer og du har en super te for urinveiene.

Granskudd

Det er de friske grønne skuddene på grantreet vi bruker når vi skal lage granskuddsirup. Disse kan du også spise i salater. De inneholder mye c-vitamin. 

Oppskrift på granskuddsirup:

5 dl granskuddca. 7,5 dl vann ca. 3 dl sukker

SLIK GJØR DU: 1. Ha granskudd i en kjele og hell på vann til det dekker. Kok opp, og la det koke i ca. 25 minutter. 2. Sil av granskuddkraften. Bruk en tett sil eller et klede. Mål opp granskuddsaften og beregn 2 deler sukker på 3 deler væske. Ha granskuddsaften tilbake i kjelen sammen med sukker. Kok opp på middels varme, og la det koke til væsken tykner og får en tynn sirupkonsistens. Bruk en skje og fjern hvitt skum som danner seg langs kanten av kjelen underveis i kokingen.

Urtesåper

Når man skal lage såpe helt fra bunnen av, bruker man kaustisk soda og fett og det er farlig å jobbe med. Det tryggeste er å jobbe med ferdiglaget kjernesåpe. Jeg kjøper min såpebase fra Sunvita as.

Jeg har laget min egen såpebase før, men dette var veldig tidkrevende og veldig skummelt, så jeg har nå gått over til den tryggeste løsningen.

Før i gamle dager brukte man animalsk fett, men nå bruker man heldigvis vegetabilsk fett. Når man slaktet dyra, ble fettet brukt til både lys og såpe. Det var gjerne det fettet som var dårligst som ble brukt i såpa, og det å være en såpekoker i seg selv var ikke særlig positivt. Det var heller ikke et ufarlig yrke, siden man jobbet med varmt fett og kaustisk soda. Det var fettsyrer i fettet og kaustisk soda er basisk. Base pluss syre gir såpe. Det er liksom som å trylle. Man bruker ikke alltid samme mengde fett i forhold til lut. Ingen fett-typer er like, så dette må beregnes og det er vanskelig.

Her er oppskrift og fremgangsmåte på såpe laget av vegetabilsk fett og kaustisk soda:

Du trenger:

1 kjele, 2 glassboller, gummihansker, beskyttelsesbriller, lakmuspapir, vekt, sleiv av plast, slikkepott og miksmaster.

Oppskrift:

90 gram kaustisk soda

190 gram vann

500 gram kokosolje

50 ml aloe vera

10-20 ml eterisk olje

Fremgangsmåte:

1.       Mål opp vann og kaustisk soda i hver sin skål. Hell kaustisk soda i vannet og rør godt. Stå ute eller ha god ventilasjon, for det damper veldig når den kjemiske prosessen oppstår. Bruk beskyttelsesbriller og gummihansker når du gjør dette.

2.      Kjelen varmes forsiktig opp, så den blir omtrent like varm som luten (kaustisk soda). Hell så kaustisk soda i gryta med olje i en tynn stråle. Ta gryta av plata og rør forsiktig, slik at det ikke kommer luftbobler i massen. Du kan bruke enten miksmaster eller plastsleiv. Det skal røres i 30 – 90 minutter. Det går raskest med miksmaster. Når såpemassen er ferdig har den konsistens som tykk krem. Ph-verdien bør komme under 10, og den måler du med lakmuspapiret. Helt på slutten heller man aloe vera og eteriske oljer i. Så helles såpemassen i en form. Ph-verdien synker etter hvert.

3.      Etter ett døggn kuttes såpen i passe store stykker og settes så lunt.

4.     Etter 2-6 uker er den ferdig forsåpet. Det betyr at det ikke er mer lut igjen i såpa.

Min ringblomstsåpe er laget av:

Såpebase av vegetabilsk glyserin, olivenolje (kaldpresset), kokosolje (kaldpresset), hvetekimolje, sheasmør (uraffinert), oljeuttrekk av selvdyrkede ringblomster, kakaosmør, kronblader fra selvdyrkede ringblomster, havre, eterisk olje av appelsin, neroli (appelsinblomst) og kamille.

Appelsinoljen har en beroligende virkning på nervesystemet. Virker oppløftende. Appelsin virker lymfestimulerende og er god ved ødem og oppsvulmethet. Den virker rensende og er god for fet og moden hud. Appelsinoljen virker astringerende og er fin mot cellulitter.

Neroli (appelsinblomst) virker både oppløftende og beroligende.

Kamille er behagelig og beroligende, samtidig som den er antiseptisk.

Min kaffesåpe er laget av:

Såpebase av vegetabilsk glyserin, havregryn, Olivenolje, kokosolje, hvetekimolje, tilsatt gult uraffinert sheasmør, uraffinert kakaosmør og knust kaffe.

Denne kaffesåpen er nesten uunnværlig på kjøkkenet. Har du kanskje vært irritert over at lukten ikke forsvinner etter du har skjært løk eller fisk? Kaffesåpen fjerner lukten av slike matvarer raskt.

Jeg pleier å anbefale at man legger såpen på en rist, slik at den renner godt av seg etter bruk.

Min kokossåpe er laget av:

Såpebase av vegetabilsk glyserin, uraffinert kokossmør, kokoskjøtt, hvetekimolje og uraffinert afrikansk sheasmør

En svært skånsom såpe med fuktighetsgivende kokossmør som nærer og beroliger huden. Bra for sensitiv hud.

Jeg pleier å anbefale at man legger såpen på en rist, slik at den renner godt av seg etter bruk.

Oppskrift og fremgangsmåte på Glyserinsåpe

Du trenger:

1 kjele, 1 bolle som passer oppi kjelen (til vannbad), former til såpene, gaffel til å røre med og teskje til å måle med.

Oppskrift:

Glyserinsåpe

Fargestoff (om du ønsker farge)

Eterisk olje etter eget ønske

Fremgangsmåte:

1.       Skjær såpemassen i småbiter og legg det i bollen som skal i vannbadet. Smelt dette.

2.      Du heller ønsket mengde farge i såpen og dette helles så i former

3.      Helt tilslutt tilsettes den eteriske oljen, og såpemassen bør være så avkjølet som mulig.

Lag din egen massasjeolje:

30 ml baseolje etter eget ønske

Maks 18 dråper eterisk olje, også etter eget ønske

Blandes godt og masseres inn i huden

Viktige ting å tenke på:

Når er massasje ikke egnet?

Hvis du er i tvil, la være å massere.

Ikke masser noen som nylig har operert.

Ikke masser et område som gir ubehag.

Ikke ved akutte ryggsmerter.

Ikke masser magen rett etter et måltid.

Ikke masser en som har hjerteproblemer.

Aromamassasje og virkninger

Terapeutisk brukes eteriske oljer som massasje. Man blander eteriske oljer med en fet planteolje før man masserer. Først legger du merke til duften og så kommer de andre resultatene etter hvert. De eteriske oljene trekkes fortere inn i huden enn de fete baseoljene.

Duftene kan ha en avslappende og stimulerende effekt på sinn og sjel, men det kommer an på hvilke oljer man velger og hvordan personen reagerer.

I kombinasjon med massasje kan oljene dempe spenninger og stress.

Mange oljer er antibakterielle og kan helbrede enkelte indre tilstander i tillegg til hudproblemer.

Massasje kombinert med oljer bidrar til å utskille avfallsstoffer gjennom lymfesystemet.

Vi bruker helst kaldpressede baseoljer. Disse kan fort bli harske. En god medium-olje må være ren og ha lite lukt.

De beste baseoljene er:

• Mandelolje (mest populær fordi den lukter lite og er holdbar)
• Aprikoskjerneolje
• Ferskenkjerneolje
• Druekjerneolje
• Hasselnøttolje
• jojobaolje (god holdbarhet og bra mot kviser)
• olivenolje (beroligende, mot kløe, lukter dessverre litt mye oliven)

Barnløshet

Hvorfor er barnløshet blitt et voksende problem? Både menn og kvinner har spesielle problemer, som for eksempel potens, prostata og klimakteriet. De har gjerne problemer med sinn og sjel.

Hvorfor er det slik?

Vi lever i en tid hvor vi rett og slett har sluttet å leve i pakt med naturen. På grunn av en ny holdning til livet har det oppstått trussel-sykdommer. Vi burde nok gå tilbake til de medisinske urtene som var ment for oss menneskene. Alle og enhver kan få bedre helse ved å sanke urter og bruke dem. Om man har bestemt seg for å prøve, er det best å begynne med blodrensende urter som: løvetann, groblad, brennesle, ramsløk og legeveronika. Dette er flotte urte-kurer, om de brukes på rett måte. Når du skal begynne å sanke urter er det lurt å gå på urtekurs for å lære hvor urtene finnes og hvordan du skal tilberede dem. Eller du kan kjøpe tørkede urter fra steder som urtekilden.no. Det er mange urter som kan plantes i egen hage. Om urtene ikke gir noen virkning er det mulig at det er skadelige jordstrålinger der du oppholder deg. Du kan få skjermet huset ditt for jordstråling, om du har mistanke om at det er det der du bor. Tegn på at man har farlig jordstråling der man bor: Slapphet, allergi, matallergi, astma, motløshet, kalde føtter og dårlig blodsirkulasjon, kramper, søvnvansker, går i søvne, sengevæting hos barn, kroniske betennelser, mareritt, migrener, uforklarlige helseproblemer etter å ha flyttet bolig, redusert immunforsvar, muskelsmerter og stivhet. (kilde 12)

  

Om du føler ubehag, får feber eller får andre symptomer er du nødt til å ta kontakt med fastlegen din eller legevakta for å få hjelp eller få stilt en diagnose. Om du har en alvorlig sykdom, så er fastlegen din den som har overoppsynet med helbredelsesprosessen.

Vi må begynne å tenke mer på jorda vår. Vi må lære oss å kjenne på gleden ved å leve. Livet er jo vår aller største gave. Vi er alle en del av det store universet og vi har alle den store kraften i oss. Vi må bare tørre å kjenne på at vi faktisk har den.

Begynn med å tro på deg selv og kraften vil fylle deg, slik den fyller meg.

Naturen vår

Hvis vi ser på trærne når det ikke er så mye vann ute, da visner bladene og treet lider. Om det er for mye vann får treet ofte vannskudd og disse er svake. Både for mye og for lite vann gir ubalanse i treet. Det er kanskje feil ernæring fra jorda og kanskje for lite varme og lys som gjør dette? Om vinteren får ikke planter og trær klorofyllet frem. Da er de i dvale. Klorofyllet i planter og trær har faktisk samme surhetsgrad som menneskenes blod.

Vi må slutte å bruke kjemiske stoffer som ødelegger jorda vår. Vi vil ha rene produkter! Om vi sprøyter og tilfører giftstoffer hele tiden vil jorda til slutt si stopp. Vi må ta vare på jorda og ikke ødelegge den.

Det er nok mat i verden til alle, vi må bare lære oss å dele.

Sykdom

Hvorfor finnes det sykdom? Energiene våre svekkes av avfallsstoffer som vi ikke får renset ut. Vi blir syke og det oppstår infeksjoner i kroppen vår.

Vi kan ha ubalanse i livsenergiene vi har arvet fra mor eller far når vi blir syke allerede som barn. Om foreldre er flinke med kjærlighet og omsorg er det mulig å rense dårlig energi ut av sjelen og sinnet på barnet og barnet vil ha større mulighet for å holde seg friskt.

Om vi har sår i sjelen fra oppveksten vår, kan vi bli syke i voksen alder. Det er viktig å finne ut av problemer som kan ha blitt til sykdom.

Hvis immunforsvaret er ødelagt kan det oppstå sykdom. Sykdommen er skummel og kommer snikende uten at vi legger merke til det.

Vi må tenke godt om andre for å få ro i vår egen sjel.

Hippokrates sa så fint: «Urtene, trærne og plantenes rike er riket som opprettholder balansen i universet og gir menneskene styrke!»

Han hadde også flere flotte sitater, som: «Enhver overdrivelse er mot naturen!»

Uttrekk av planter kan hjelpe. Planter har sjel og de kan hjelpe oss på rett vei. Om vi bruker planter som medisin blir sjelen vår renset. Plantene er en gave til menneskene.(kilde 11)

Hippokrates

Hippokrates blir kaldt legekunstens far og han var født i år 460 før Kristus.

Angst og redsel er farlig

Dette er vår største sykdom. Vi er redde for krig. Vi er redde for å bli fattige. Redselen har forfulgt menneskene gjennom alle tider og vi blir syke av den.

Vi må bli glad i livet vårt

Vi er slaver av vårt eget mønster. Vi må fjerne mønsteret for da blir vi fri. Det gir oss glede av å være fri.

Om du vil ha mer energi

Det finnes mange gode urter for mer energi i både sjelen og sinnet:

Bringebærblader og gjerne også bringebær kan tørkes hele sommeren og du har en flott te resten av året. Alle kan drikke den og den kan gis til de som har umulige problemer. Jeg blander også denne urten i min te som jeg kaller hekse-forkjølelses-te.

Te av kamille, lavendel og rose gis gjerne til de som ikke får sove så godt. Dette er urter som hjelper sjelen vår og kan brukes til det meste av problemer.

Hva er kreft?

Det sies at kreft er innestengt redsel som har ødelagt kroppens immunforsvar. Angst og redsel er nyrenes største fiende. Kroppen blir svak. Dårlig utrensing i kropp og sjel. Opphoping av gifter oppstår. Ved for lite hvite blodlegemer får kreften gode vekstforhold. Kroppen forgiftes sakte og kreften sprer seg. Maria Treben anbefalte svenskedråper mot kreft, denne anbefalingen måtte fjernes fra hennes nyere bøker. Det er nok bitterstoffenes effekt som er positivt på utrensning av kroppen, slik at den innestengte redselen ikke får satt seg. Andre urter som kan være til hjelp i kampen mot kreft er visst basilikum og ingefær. Te av basilikum og ingefær morgen og kveld kan hjelpe sies det. (kilde 2 og 3)

Det er mange urter i vårt univers og de fleste kan brukes i te, men noen kan bare brukes utvortes. Jeg har laget en liste over noen og hva de kan brukes for/mot:

 

Agurk-urt: Hemorroider, fortynner blodet







Agurkurt er en ettårig urt som kan bli ca. 70 cm i høyden. Stenglene er rette og har ovale rue og rynkete blad. Den har stjerneformede blomster som sitter i knipper. De har fem kronblad som først er fiolettaktig, men som straks blir kornblå. Støvbærerne går innover og danner en mørklilla trakt midt i blomsten. Den blomstrer fra juli til august, og blomstene produserer masse saft som biene elsker. Hver blomst lager fire frø og disse inneholder omtrent 30% olje. Det er vanskelig å høste frøene når de er modne da de faller lett av.  Selv om urten er ettårig, sår den seg selv lett og kommer gjerne opp igjen på samme voksested i flere år. (kilde 4)

Jeg tørker agurkurt-blomstene hver sommer og blander de gjerne sammen med mange andre urter som jeg lager te av. Dette er en te jeg bruker mot blant annet forkjølelse.

Ananas: Syreregulerende, kolesterolsenkende, regulerer væskebalansen. Inneholder mye B vitamin, E vitamin og zink. Øker fettforbrenningen. Hjelper treg mage. Nøytraliserer syreoverskuddet. Huden blir klarere og penere når vi spiser ananas. (kilde 6)

 

Appelsin: Bedrer hjerne og tankevirksomhet, godt for lungene, regulerer kolesterolet(kilde 6)

Appelsinblomst (neroli) Nervøsitet, søvnløshet, diare, forynger huden. Te av appelsinblomst gir vakre drømmer. Vidunderlig duft. Antiseptisk. Dyr eterisk olje, men er utrolig bra for huden. Veldig flott for huden i ansiktet. (kilde 6)

Arnika: Blodsirkulasjon, muskler, skader uten åpne sår, sjokkskader. Problemer som har låst seg fast.

Før var det vanlig at medisinskapet inneholdt arnika-tinktur og det er fremdeles å få kjøpt på apoteket. De som jobber på apoteket har dessverre ikke lov å fortelle oss hva og hvordan den kan/skal brukes eller hva man ikke skal/kan buke den til. Tinkturen skal fortynnes med vann før den brukes til omslag og da må man huske, at det ikke skal være åpne sår på huden. Den brukes også i salver eller kremer. Arnika-produkter må ikke brukes på huden over lengre tid, da det kan gi betennelsesreaksjoner i huden! (kilde 5)

Aronia: Øye-lidelser, diabetes, hjerte- og kar-sykdommer og urinveisinfeksjoner. Immunstyrkende,kolesterolsenkende, blodtrykks-regulerende, astringerende og slimløsende egenskaper. 
Bærene inneholder mye antioksidanter, er betennelseshemmende og beskytter mot forkjølelse og urinveisinfeksjon sies det.

Dyrkes på all slags jord. Buskene kan bli opptil 3 meter høye. 

Aroniabær inneholder mye antioksidanter, vitamin A, E, B2 og katalyserer opptaket av C-vitamin. Aronia inneholder 20 ganger mer bioflavonoider enn appelsiner og epler. Det finnes også endel jod, bor, jern og kalsium i bærene. Pektin er det også rikelig av i de, så syltetøyet blir 

Bærene er ikke så veldig gode, men om man tilsetter noen sitroner og endel honning, så dempes den litt tørre snerpende smaken. Dette er jo på en måte vår forkjølelses-medisin, så den er viktig å ha om vinteren. Vi skal jo ikke drikke den som vanlig saft, bare en spiseskje i ny og ne for å styrke immunforsvaret.

Her skal jeg koke saft av bærene. Har skjært opp noen sitroner for holdbarhetens skyld.

Basilikum: Harde kjertler, stoffskiftet, vonde følelser (kilde 2)

Basilikum er bra for kjertlene våre. Bruk basilikum som krydder i maten eller også i teen. Bland den gjerne med brennesle, dette regulerer enzymene som er nødvendige for stoffskiftet vårt.

Bjerkeblader: Plukkes om våren når de er en cm store og tørkes i urtetørke. Rensende, gir kraft til blodet, regulerer det meste, vanndrivende og renser kroppen(kilde 6)

Bjerkesaft: Luftveisplager, feber og magesmerter. Inneholder: xylitol, kalium, kalsium, magnesium, mangan, zink, jern, fosfor, aminosyrer, natrium og vitamin C

Slik tapper du saften: Du trenger bor, plastslange eller sugerør og

beholder, og evt. tappeplugg hvis du skal tappe mye, (jeg har bare brukt et helt vanlig sugerør med bøy) samt plugg til å tette hullet etterpå. Finn et bjørketre der stammen ikke er for tykk, se etter et tre med stamme på ca 20 cm i diameter. For å tappe, spikrer og så borer du et hull i bjørkestammen ca 70cm over bakken. Bruk et bor med samme diameter som plastslangen, sugerøret eller tappepluggen. Du skal bore maks 5-6 cm inn i treet, skrått oppover. Tyngdevekten hjelper til å få saften ut. De ytterste cm av treet består av levende ytterved, der saften føres opp til kronen gjennom ledningsvevet. Det er disse som inneholder saften vi tapper. Rengjør hullet med litt vann. Har du tappeplugg, bankes denne lett inn i stammen. Slangen festes til pluggen og beholderen (flaske eller bøtte).

For å lage 0,5 dl sirup trenger du ca 2,5 liter sevje, noen ganger litt mer. Det kommer an på hvor mye sukker sevja inneholder. Kok det gjerne utendørs, da det lukter litt mye "natur". Det tar litt lang tid, men når det nærmer seg slutten går det veldig fort. Pass på så det ikke koker tørt. Bytt gjerne også til litt mindre kjele. Sirupen blir tykkere når den blir avkjølt.

Blåbær: Øynene, bihulene, nesen, plager med leveren, blodmangel, stoffskifteproblemer.

Ved å spise eller drikke blåbær blir synet vårt gradvis styrket. Blåbær styrker også blodet vårt og for å ha et godt syn må også kvaliteten på blodet vårt være god sies det. Dette er jo verdt å prøve. (kilde 6)

Brennesle: Feilernæring, blodfortynnende. Renser blodet og av-kalker.

Brennesle renser blodårene våres og fortynner blodet vårt. Det er syrene i planten som virker av-kalkende på blodårene våre. Planten styrker også skjelettet vårt. (kilde 6)

Bringebærblader: Ubalanse i sinnet, gir livskraft, styrke og nyreenergi

Om du er kvalm under svangerskapet er det lurt å drikke bringebær-te. Dette vil styrke livmoren. Om man har problemer med psyken er det lurt å prøve te av bringebærblader. (kilde 6)

Enebær: Balanserer livskraften i cellene, regulerer væskene i hjernen. Inneholder vitamin B12(kilde 6)

Fennikel: Kolesterol, muskel og ledd, galle, lever. Diabetes 2(kilde 6)

Fiken: Blodårer i armer og ben, mage og tarm(kilde 6)

Granskudd: Rik på C-vitamin og bra mot skjørbuk. 

Gressløk: God å bruke i eggehakk. Vi dyrker denne planten for å holde bladlus, epleskurv og meldugg unna. Gressløk plantes under pæretre for å unngå krøllsyke på blader og nær roser for å forsterke duften.(kilde 6)

Grønnkål: Kalorifattig og rik på A- og C-vitaminer. Inneholder også kalsium og fosfor og er en av de grønnsakene som inneholder mest jern.(kilde 8)

Gullris: Blærekatarr, andre katarrer, uro og angst(kilde 6)

Gulrot: Mot matforgiftning, allergi, candidasopp, gir styrke til sjel og sinn(kilde 6)

Hagetorn: Psoriasis, astma, sår og eksem(kilde 6)

Havregryn: Regulerer blodsukkeret, magesår(kilde 6)

 

Hestehov: Bronkitt, rik på C-vitamin (begrenset bruk) (kilde 6)

Honning: Mot betennelser, desinfiserer(kilde 6)

Ingefær: avgifter blodet, gir surstoff til hjernen, mot kvalme, betennelsesdempende, Inneholder massevis av antioksidanter, demper treningsverk, styrker immunforsvaret, kan redusere menstruasjonssmerter og mye mer. (kilde 3)

Jasmin: allergi og astma. Bruk jasmin-te for å få ro i sinnet. Styrker kropp og sinn. Virker antiseptisk. Virker også bra mot eksem. (kilde 6)

Jernurt: Menstruasjonssmerter, tørre slimhinner. Bra for kvinner, både unge og gamle. Motvirker utflod. Mot menstruasjonssmerter. Hjelper nyrene.(kilde 6)

Kaffebønner: beroligende ved depresjon. En kopp kaffe om morgenen er sunt. Når vi er deprimerte sender nyrene våre ut ett stoff som forlater kroppen. Dette stoffet kan koffeinet i kaffen blokkere og hjelpe oss å beholde i kroppen våres når vi er deprimerte. (kilde 6)

Kalmusrot: Appetittløshet, slutte å røyke, svake øyne, kalde føtter og hender, frostknuter og alle mage- og tarm-sykdommer. Om man skal drikke te av kalmusrot må man gjøre dette på en helt spesiell måte. Oppskriften er her:

Te av kalmusrot tilberedes alltid som kaldtvannsuttrekk. 1 strøken ts til 2,5 dl vann som skal stå over natten. Varmes opp neste morgen og siles. Varm teen i vannbad før du drikker en slurk. Man skal drikke en slurk før og en slurk etter hvert måltid. Man skal ikke drikke mer enn 6 slurker i løpet av en dag. Dette skal du gjøre i 14 dager og ikke mer. (kilde 7)

Kamille: God for nervene, utrensende, krampeløsende, slimløsende, søvnen, bra for å lysne lyst hår (ved å skylle håret med teen). (kilde 6)

Kanel: Lavt blodsukker, fordøyelsen, vortemiddel. (kilde 6)

Lag en grøt av kanel og honning og legg på vortene over natten. Etter hvert vil vortene falle av. (kilde 6)

Kardemomme: Krampeløsende, katarrer (kilde 6)

Karve: Regulerer mage, luftsmerter, kolesterol (kilde 6)

Kjerringrokk: Revmatisme, øreproblemer, bakterier i halsen, mandler og bronkier. (kilde 6)

Kjørvel: Leddgikt, leverplager(kilde 6)

Kokosmasse: Slitte skuldre, hofter og store ledd, revmatisme(kilde 6)

Kongslys: Slanking, forbrenner fett(kilde 6)

Kråkefot: Gikt og revmatisme, deformerte ledd, hemoroider. (kilde 6)

Kvann: Regulerer hjertet, kvalme, magesmerter, hemoroider(kilde 6)

Kål: Krampeløsende, slimløsende, bedrer tarmfloraen(kilde 6)

Lavendel: (blomst) Uttrekk som te lindrer hodepine, svimmelhet og luftplager. Kan fjerne dårlig ånde. Lavendelolje virker beroligende, desinfiserende og litt smertestillende. Lindrer brannsår og innsektstikk. Et par dråper i badevannet roer urolige barn. Halsinfeksjon. Revmatiske smerter, betennelser, søvnløshet og depresjon. (kilde 6)

Løk: Bakteriedrepende, gir kraft og energi. Bruk aldri restene av en løk som har vært oppkappet en stund, den kan forgifte oss.  Løk og hvitløk plassert rundt i rom under svartedauden, for mange år siden, sies å ha reddet livet på mange. Løk har kraftfulle antibakterielle, antiseptiske egenskaper (kilde 1)

 

Løvetann: Avgifter kroppen, fornyer celler, motvirker tarmgass, appetittøkende, løser opp slim, styrker lever og nyrer, den er urindrivende og kan bidra til å løse opp slaggstoff i kroppens bindevev.
Løvetann inneholder mye kalium og vitamin A, B, C, D og A. Inneholder faktisk mer A-vitamin enn gulrøtter.Bra mot allergier og eksem(kilde 6)

Mais: God til cellefunksjonen, urindrivende, slankende effekt, brukes også som te (maissilke) Rik på vitamin C; B, jern kalsium og magnesium. (kilde 6)

Malurt: Forgiftning, matintoleranse, gir selvtillit til menneskene, beskytter mot smittsomme sykdommer. Brukes som te(kilde 6)

Marianøkleblom: Dysleksi, gir kjærlighet og løser opp fastlåste problemer. (kilde 6)

Nattlys: Redsel og angst, gressallergi og pollenallergi(kilde 6)

Nellik: Tar knekken på kviser (kilde 2)

Nype: Inneholder vitamin B,E,K og C. Brukes gjerne som te

Nyperose: Barnløshet(kilde 6)

Oliven: Renser både nyrer, lever, milt og blodet vårt(kilde 6)

Pepper (sort): Astma, regulerer lagret vårt av zink og avgifter kroppen vår(kilde 6)

Peppermynte: Betennelser, katarr, krampeløsende. Renser kroppen(kilde 6)

Persille: Bra for håret, blodsirkulasjon, alkalisk(kilde 6)

Potet: God for leddsmerter(kilde 6)

Ringblomst: Psoriasis, hudproblemer, balansenerven, svimmelhet(kilde 6)

Rose: Rosenolje i massasje for å styrke blodsirkulasjonen, renser blodet

Rosmarin: Motvirker håravfall, styrker og beroliger, øker potensen(kilde 6)

Ryllik: Akner, eksem, psoriasis, kløe og innsektstikk(kilde 6)

Rødbete: Blodmangel, gir kraft, nyreenergi(kilde 6)

Rødkløver: Øker antall hvite og røde blodlegemer, rik på surstoff og fin for huden(kilde 6)

Salvie: Bihuler, hormoner og stoffskifte. Antiseptisk. Kan motvirke diare. Lindrer hoste og forkjølelse(kilde 6)

Sellerirot: Urinsyregikt, leddgikt, rensende(kilde 6)

Sitron: Kolesterol, betennelse, ledd(kilde 6)

Soyabønner: Kvinnekraft(kilde 6)

Solsikkefrø: Mannens potensmiddel(kilde 6)

Såpeurt: Giftig og kan ikke inntas. Avkok som hudvann mot kviser og psoriasis (kilde 6)

Tang: Energigivende, fordøyelsen, tannkjøtt, munnsykdommer, regulerer vannet i kroppen(kilde 6)

Timian: Regulerende, sykdommer som kommer snikende(kilde 6)

Timotei: Muskelsmerter og forkjølelse(kilde 6)

Tyttebær: Prostata, soppdrepende, bakterier(kilde 6)

Valmuefrø: leddgikt(kilde 6)

Valnøttkjerner: Visne fingre, sirkulasjonssvikt, lunger(kilde 6)

Vassgress: Blodtrykk, diabetes(kilde 6)

Ølgjær: Hormoner og revmatisme(kilde 6)

Åkersnelle: Allergier, slimhinner(kilde 6)

Vanlige plager som vi kan bruke urter for å hjelpe oss selv

Amming: Vil du øke melkeproduksjonen med opptil 30% drikker du et uttrekk av fennikelfrø, dillfrø, anisfrø og agurkurt-blader  tre ganger daglig. Tilsett honning for en bedre smak. La 1 ts tørket urt trekke i 10 min. i 2,5 dl kokt vann.

Appetittmangel: Drikk uttrekk av ginseng og karve en halv time før hvert måltid. Dette vil hjelpe appetitten tilbake.

Astma: Ved astma vil gingo bilobia bedre sirkulasjonen. Solbærsaft blir brukt til barn. Mangler vi biotin utvikles det gjerne matallergi, astma eller andre allergier. Blåbær inneholder mye biotin.

Allergier: Basilikum, timian og peppermynte drikkes som te. Dette styrker slimhinnene og regulerer slimhinnene våre. Drikk en kopp hver dag.

Anemi: Rosiner er bra for de inneholder vitaminer, zink og mineraler som er meget viktige for blodet vårt.

Alkoholmisbruk: Bjerkeblader som te er bra, de hjelper på selvtilliten og roer nervene våre. Det gir oss mot og energi.

Bakrus: Appelsin- og sitron-saft i hylleblomst- og peppermynte-te vil hjelpe.

Barnløshet: Bruk salvie som krydder eller te. Salvie styrker slimhinnene.

Benskjørhet: Legg et helt egg i en kopp/liten bolle og kryst saften ut av et par sitroner og la dette dekke egget. La det ligge natten over og drikk sitronsaften dagen etter. Den er rik på kalk. Fortsett med dette i 14 dager.

Bleieutslett: Kompress med ringblomst- og kamille-salve

Blærekatarr: Tranebærsaft og bjerke-te. Vanlig ryllik-te er også bra.

Bronkitt: Drikk te av hestehov, anisfrø og borremynte.

Byller: Opphakket løkomslag og ringblomstsalve er effektivt.

Depresjon: Lavendel- og rosmarin-te er bra. Spis rosiner, de inneholder vitamin C og K, fettsyrer og jern. Rosiner regulerer blodet vårt.

Dysleksi: Drikk te av Maria Nøkleblom.

Eksem: Drikk brennesle-te. Smør på ringblomst-salve.

Forkalkninger: Kardemomme og sitron er bra.

Forstoppelse: Svisker, kanel og solbær er bra.

Fotvorter: Legg på solbærblad

Galleproblemer: Bruk olivenolje for den er alkalisk og antiseptisk og gir tarmene energi og renser ut avfallsstoffer som har hopet seg opp. Spis solsikkefrø mot gallekramper.

Leddgikt: Te av einer, sitron og timian

Leddgikt (for bedre søvn): Te av kamille og salvie

Revmatisme (akutt): Te av ingefær, furunåler og rosmarin

Revmatisme (kronisk): Te av eukalyptus, einer, rosmarin, koriander, kjerringrokk, kardemomme og timian. 
Potet og kokos er bra for forkalkninger. Når revmatismen har satt seg fast er det kommet langt. Det verker i ledd og muskler og det kommer gjerne av overanstrengelser. Det kommer også gjerne av maten vi spiser. Det er for mye syre i maten. Drikk te av kjerringrokk. Den renser bort syren i blodet.

Oppskrift:

Til 1 liter vann bruker vi 3 ss kjerringrokk trekkes i 15 min i 1 liter varmt vann. Drikk en kopp om morgenen og en kopp om kvelden.

 

Urter som kan brukes i salater:

Hodesalat

Hodesalat har saftige grønne og noen ganger også litt rødlige blader. Flott å bruke som dekor langs kanten av en salatbolle.

Rose

Rosekronblader fra alle typer roser kan brukes. Fjern bare den bitre hvite basen.

Blomkarse

Bladene minner litt om peppersmak i salater. Knopper og blomster har litt mildere smak.

Vassarv

Denne planten gir flott sprø blader hele året om du steller pent med den.

Agurkurt

Denne flotte blå stjerneformede blomsten brukes gjerne for å dekorere ekstra pent. Ikke så mye smak.

Sommerportulakk

Dette er en salat som gir en nøtteaktig smak.

Tusenfryd

Vi bruker både blomster og unge blader.

Løkurt

Denne kan minne litt om hvitløkssmak.  Unge blader brukes. Finhakk dem gjerne.

Stemorsblomst

Veldig dekorative i salater

Hagemelde

Vi plukker de unge bladene. God aroma.

Salatsennep

Bruk de unge bladene for de eldre er bitre. Blomstene kan også brukes.

Raps

Vi bruker de unge bladene og disse gir en litt senneps-aktig kål-smak.

Ringblomst

Dette er en blomst som er sterk på farge og mild på smak.

Matkarse

De små unge bladene er de beste.

Vinterportulakk

Helårsplante som man kan bruke av hele året.

Lag din egen massasjeolje:

30 ml baseolje etter eget ønske

Maks 18 dråper eterisk olje, også etter eget ønske

Blandes godt og masseres inn i huden

Viktige ting å tenke på:

Når er massasje ikke egnet?

·         Hvis du er i tvil, la være å massere.

·         Ikke masser noen som nylig har operert.

·         Ikke masser et område som gir ubehag.

·         Ikke ved akutte ryggsmerter.

·         Ikke masser magen rett etter et måltid.

·         Ikke masser en som har hjerteproblemer.

Aromamassasje og virkninger

Terapeutisk brukes eteriske oljer som massasje. Man blander eteriske oljer med en fet planteolje før man masserer. Først legger du merke til duften og så kommer de andre resultatene etter hvert. De eteriske oljene trekkes fortere inn i huden enn de fete baseoljene.

Duftene kan ha en avslappende og stimulerende effekt på sinn og sjel, men det kommer an på hvilke oljer man velger og hvordan personen reagerer.

I kombinasjon med massasje kan oljene dempe spenninger og stress.

Mange oljer er antibakterielle og kan helbrede enkelte indre tilstander i tillegg til hudproblemer.

Massasje kombinert med oljer bidrar til å utskille avfallsstoffer gjennom lymfesystemet.

Vi bruker helst kaldpressede baseoljer. Disse kan fort bli harske. En god mediumolje må være ren og ha lite lukt.

De beste baseoljene er:

·         Mandelolje (mest populær fordi den lukter lite og er holdbar)

·         Aprikoskjerneolje

·         Ferskenkjerneolje

·         Druekjerneolje

·         Hasselnøttolje

·         jojobaolje (god holdbarhet og bra mot kviser)

·         olivenolje (beroligende, mot kløe, lukter dessverre litt mye oliven)

Urter som kan brukes til farging av ull og silke

Det er ingen farger som blir så flotte og dype som plantefargene. Vi lager de ved å koke friske eller tørkede urter i vann. Garnet blir så lagt i fargebad, som jeg beskriver litt mer lenger ut i teksten. Ull og silke er det naturmaterialet som tar opp fargene best, lin og bomull er litt mer komplisert å få til.

Brennesle: gir sjatteringer av mørkegrønt på ull og kremfarge på silke etter et fargebad i nesle med alun som beis.

Svarthyllblader: gir sjatteringer av gulgrønt etter et fargebad med svartyllblader og kopper og eddiksyre som beis.

Vaid: Gir forskjellige lyse blånyanser etter et fargebad med dobbel dose vaidblader.

Bjørnebærskudd: Gir havresjatteringer etter et fargebad med bjørnebærskudd og alun og vinsten som beis.

Løkskall: Gir fyldige brune sjatteringer etter fargebad med skallet av rød kepaløk sammen med kopper og eddiksyre som beis.

Gul gåseblom: Gir klar gyllen gulfarge etter fargebad med gul gåseblom og alun og vinsten som beis.

Oksetunge: Gir svak brunrosa farge etter fargebad med røttene til oksetunge og eddiksyre som beis.

Vanlig mjødurt: Gir svart farge etter fargebad med røttene til vanlig mjødurt og alun som beis.

Plantefarger kan lages på denne måten:

Det er umulig å få to like innfarginger av plantefarger. Det kommer an på planten, hvor mye sol og næring den har fått og hva slags gryte man bruker (kopper, jern og aluminium kan påvirke fargen) og hva slags beis man bruker (forklarer litt om beis under her) og hvor lenge garnet ligger i fargebadet. På grunn av dette er det vanskelig å lage for massesalg, men det er jo en unik måte å lage helt spesielle plagg på. Rett før blomstring gir den beste fargen. Mengden urt og ull skal være lik i vekt og til silke bruker man dobbelt så mye urt.

Beis

Det er beisen som påvirker hvordan fargen blir og det er beisen som får fargen til å feste seg til garnet. De vanligste beistypene er nevnt under her. Den anbefalte mengden beis er beregnet på 500 gram tørr ull.

Kopper 15 gram sammen med 3 dl eddik gir fargene en blågrønn sjattering. Vær veldig forsiktig, for kopper er giftig.

Jern 5 gram. Gjør fargene matte og dype og er en slags trist tilsetning. Bruk gjerne alun først og legg ullen i fargebadet og la det småkoke i 45 min. Ta så ut ullen og tilsett jern og ha ulle i på nytt og la det småkoke i nye 30 min.

Alun 25 gram. Kombineres ofte med 20 gram vinsten. Alun gir sterke og klare farger

Krom og tinnsalt. Krom gjør fargene dype og holdbare og tinnsalt gjør de klarere og renere. Vær forsiktig for begge er meget giftige.

Dette trenger vi når vi skal farge:

·         Rørepinne

·         Morter

·         Putevar

·         Gummihansker

·         Bøtter til å skylle i

·         Stort kar til fargebad av rustfritt stål eller med emaje

·         Termometer

·         Mykt vann (gjerne regnvann)

·         Vekt

Slik gjør du:

Du må ha god tid når du skal farge, for dette tar lang tid, men det er veldig spennende, så tiden flyr av sted. Stoffet eller garnet du skal farge, må vaskes og beises før du kan farge det og fagene er jo uttrekk av urter, så disse må sankes inn først.

Du må ikke utsette silke og ull for raske temperaturforandringer. Om du løfter opp ull fra et varmt bad må ikke denne legges på et kaldt sted. Man behandler alltid ullen svært forsiktig. Når den skal tørkes etter vasking har man den over i en tøy-pose og sentrifugerer langsomt.  Ullen må være fuktig før beising.

Vasking

Legg ullen i bløtt natten over i 20 liter vann som holder 50 grader og er tilsatt 1 spiseskje flytende vaskemiddel for å fjerne fettet. Klem ullen forsiktig og løft den så opp og gjenta. Skyll så til slutt i 50 graders vann som er tilsatt ½ dl eddik. Det samme gjøres med silke, men da skal vannet holde 90 grader.

Beising

Beisen løses opp i litt kokende vann og så blandes det i vannet på 20 liter som holder 50 grader. Den våte ullen legges oppi. Bruk så en time og varm de opp til kokepunktet og la det så småkoke i en time. Silke skal legges i vann som holder 60 grader og skal så trekke i 24 timer. Skyll så og ha det over i et ferdiglaget fargebad.

Fargebadet

Hakk opp planten. Dette legges i en pose av gas og lar det så trekke i 20 liter lunkent vann natten over. Det skal småkoke i 1-3 timer på 80 til 90 grader helt til den ønskede fargen er oppnådd. Fjern så urtene og la vannet bli så kaldt at du kan ha hendene i det og ta opp ullen eller silken og skyll så i varmt, deretter lunkent og så kaldt vann. La silken avkjøles natten over før den så skylles. Så henges den til tørk.

Kilder:

1.       http://nomana.blogg.no/1357337469_lkens_fantastiske_ege.html Løken
2.       http://www.kk.no/livsstil/krydderet-med-uante-helseeffekter-21398 basilikum, nellik
3.       http://www.kk.no/livsstil/ingef%C3%A6r-kan-forebygge-kreft-20924 ingefær
4.       http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/bora_off.htm agurkurt
5.       http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/arni_mon.htm Arnika
6.       Notater fra gammel nabo
7.       Helse fra Guds apotek, Maria Treben, 2 norske opplag
8.       http://forskning.no/mat-og-helse-landbruk-kjemi-planteverden/2012/09/gronnkal-hemmer-uonsket-cellevekst Grønnkål
9.       http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/lava_ang.htm Lavendel
10.   http://www.helseogkost.no/artikler/krydderurter/krydderurter-mat-og-medisin Hippokrates
11.   http://www.ordtak.no/index.php?fn=&en=Hippokrates sitater Hippokrates
12.   http://www.siwi.no/terapi/vannaarer-jordstraaling/ Jordstråling